Utefuglutstyr og Mat - Ekorn, Pinnsvin, Fugler

Om vinteren trenger fugler energirik mat med høyt fettinnhold for å holde kroppstemperaturen oppe i kulden. Solrosfrø, talgkuler og usaltede nøtter er ideelle valg. En blanding av solrosfrø, hampfrø og nyper gir god næringsvariajon. Unngå brød, salt og krydret mat – dette er skadelig for fugler. Talgkuler er spesielt populære hos meiser og spetter og kan henge ute gjennom hele vinteren.

Fyll fuglemateren hvert 2–3 døgn om vinteren når fuglene har størst energibehov. Om sommeren kan du fylle sjeldnere, men kontroller at maten ikke er blitt muggen, harsk eller våt. Overskrider du noen dager, er det bedre å ta ut gammel mat og fylle friskt enn å la gammel mat ligge. Regelmessig rengjøring ved påfylling forebygger sykdomsspredning.

De vanligste gjestene ved norske fuglematere er kjøttmeis, blåmeis og granmeis, grønnfink, grønnsisik, stillits, pilfink og gråspurv. Dompap og nøtteknekker dukker opp i mange hager. Om vinteren ser du gjerne også svarttrost, rødstrupe og jernspurv. Spetter – særlig flaggspett – besøker gjerne talgkuler. Hva som dukker opp avhenger av habitat, treslag i nærheten og hva slags mat du tilbyr.

Heng fuglemateren minst 1,5–2 meter fra bakken for å beskytte mot katter. Plasser den 2–3 meter fra busker og trær slik at fuglene har utsyn og fluktmulighet, men ikke nærmere enn at en katt kan hoppe over. En fri romsone rundt materen gjør også at fuglene oppdager rovfugl i tide. Unngå å plassere matere tett inntil vinduer – kollisjon er en vanlig årsak til fugledød.

Rengjør fuglemateren hver 2–3 uke med varmt såpevann og en stiv børste. Fjern matsmuss, avføring og fuktighet som samler seg i hjørner og sprekker. Skyll grundig med rent vann og la materen tørke helt – helst i solen – før du fyller på ny mat. Fuktighet og gammel mat gir grobunn for bakterier og sopp som kan smitte fugler. Rengjøring er viktigere enn mengden mat du tilbyr.

Ja, du kan mate fugler året rundt, men viktigheten varierer med sesong. Vinterfôring fra oktober til april er mest kritisk siden naturlig føde er knapp. Om sommeren bør du redusere mengden mat slik at fuglene ikke mister insentiv til å søke naturlig føde – særlig insekter – til ungene sine. Vann er viktigere enn mat i varme perioder. En bolle med ferskvann som byttes daglig er et godt sommerbidrag.

Valget avhenger av hvilke fugler du vil tiltrekke og hva slags mat du tilbyr. Rørmatere med frøkammer passer for solrosfrø og frøblandinger og beskytter maten mot vær. Talgkuleholdere i metall holder talgkuler og suet-kaker på plass og tiltrekker meiser og spetter. Fuglebrett er allsidige og passer for store fugler og variert mat, men maten kan bli våt. For best resultat: kombiner en rørmater og talgkuleholder.

Skalte solrosfrø gir fuglene direkte tilgang til næringen uten å måtte knekke skallet, noe som er gunstig i streng kulde når fuglene trenger å spare energi. De gir dessuten mindre søl og skallrester under materen. Uskalte frø er mer naturlige og gir fuglene mental stimulering i form av å knekke og bearbeide frøet. Begge er svært næringsrike og populære, særlig hos meiser, finker og dompap.

Ekorn er avhengige av nøtter, frø og kongler om vinteren, og graver frem forråd de gjemte om høsten. De spiser gjerne hasselnøtter, valnøtter, solrosfrø og grankongler. Du kan hjelpe ekorn ved å sette ut usaltede nøtter og frø i en ekornautomat eller på en treplate festet til trestamme. Friske frukter som epler egner seg også, men fjern rester før de råtner.

En god blanding av ekornnøtter bør inneholde hasselnøtter, valnøtter, solrosfrø og eventuelt tørket mais. Nøttene skal alltid være usaltede og uten krydder eller sjokoladeglasur. Disse dekker ekornets behov for fett og proteiner gjennom vinteren. Unngå mandler og peanøtter i store mengder, og aldri gi salta snacks beregnet for mennesker.

Fest ekornautomat på en trestamme 1–2 meter fra bakken. Ekorn klatrer lett og trives med å mate i høyden der de føler seg trygge. Velg en plassering nær trær eller busker ekorn ferdes langs, gjerne med naturlig ly mot vær og vind. Unngå steder der katter lett kan angripe. Har du ikke trær, fungerer en stolpe med tilhørende klemme like bra.

Ekorn besøker gjerne fuglematere og kan tømme dem raskt. Det er naturlig atferd, men kan frustrere fuglematningen. Løsningen er enten å bruke ekornsikre fuglematere med vektaktiverte lukkemekanismer, eller å sette opp en egen ekornautomat et stykke unna. Da kan begge arter få mat på sine egne premisser.

Ekorn er mest aktive tidlig morgen og sent ettermiddag. De er svært aktive om høsten når de legger forråd til vinteren. I motsetning til hva mange tror, går ikke ekorn i ekte vinterdvale – de sover mye, men våkner jevnlig for å ete fra forrådet. I strenge kuldeperioder ser du dem sjeldnere ute, men de er ikke borte.

Pinnsvin våkner fra vinterdvale i mars–april, avhengig av temperatur. Når nettene slutter å fryse og temperaturen stabilt overstiger 10–12 grader, begynner de å bli aktive. De er svært sultne etter den lange dvaleperioden og trenger lett tilgjengelig proteinrik mat de første ukene etter oppvåkning.

Gi pinnsvin spesiell pinnsvinmat, kattmat (våt eller tørr uten fisk) eller kokt egg. Disse dekker pinnsvinets behov for animalsk protein. Unngå melk, brød, søte produkter og frukt – dette kan gi mageproblemer. Sett alltid ut ferskvann i en grunn skål. Sett ut mat om kvelden siden pinnsvin er nattaktive og begynner å runde naboene fra skumringstid.

Lag en åpning på omtrent 13 × 13 cm i gjerdet slik at pinnsvin kan bevege seg fritt mellom hager – de kan vandre opp til 3 km på én natt. La deler av hagen være ville med løvhauger, kvister og stein der pinnsvin kan finne insekter og snegler naturlig. Unngå bruk av sneglegift og kjemiske plantevernmidler i hagen – disse kan drepe pinnsvinet eller sette dem ut av stand til å gå i dvale.

Trappes ned matingen gradvis fra september og avslutt rundt oktober–november. Pinnsvin trenger å bygge opp tilstrekkelige fettreserver fra naturlig jakt på insekter, marken og snegler for å overleve vinteren. Veier et pinnsvin under 500 gram i oktober, har det dårlige forutsetninger for å klare dvalen og kan ha godt av et lite mattilskudd litt lenger.

Nei – pinnsvin er laktoseintolerante og blir syke av melk og meieriprodukter. Gi dem alltid ferskvann i en grunn skål. Unngå dype skåler der unge eller små pinnsvin kan falle nedi og drukne. Bytt vannet daglig, særlig om sommeren, for å hindre bakterievekst.

Hekkekasse med rundt innflygningshull passer for hulrugende fugler som kjøttmeis, blåmeis og stær. Størrelsen på hullet avgjør hvilke arter som bruker huset: 28 mm passer kjøttmeis, 32 mm trekker stær. Åpne hekkekasser uten innflygningshull brukes av rødstrupe og svarttrost. Kolonikasser er beregnet for pilfink og andre spurver som gjerne hekker tett. Velg hus av naturlige materialer som tre – unngå behandlet trevirke som kan skade ungene.

Sett opp fuglehus helst om høsten eller tidlig vinter – senest i februar. Fugler begynner å inspisere potensielle hekkesteder lenge før eggene legges. Et hus som henger klart i januar gir fuglene tid til å oppdage det og velge det som sitt. Hus hengt opp i april, midt i hekkesesongen, brukes sjeldnere det første året.

Rengjør fuglehuset én gang i året – helst i september–oktober etter at hekkesesongen er over og ungene har forlatt redet. Fjern alt gammelt redemateriale og evt. parasitter, og skyll hullet med kokende vann for å drepe loppelarver og fuglemidd. La huset tørke godt i solen før det henges opp igjen. Ikke rengjør huset mens fuglene hekker.

Fuglebrett egner seg for store fugler som svarttrost og rødstrupe, og for variert mat som epler og brødsmulefrie godbiter. Ulempen er at mat kan bli våt og muggen raskt. Lukkede fuglematere beskytter maten mot nedbør og er bedre egnet for frø og nøtter. De holder maten tørrere og reduserer søl. For et godt fugleliv i hagen: kombiner gjerne begge typene og sett dem på ulike steder.

Bruk fuglematere med vektaktiverte lukkemekanismer som stenger tilgangen når tyngre dyr som rotter og ekorn setter seg på. Heng materne høyt og unngå å søle frø på bakken. Legg aldri mat direkte på bakken om natten. Rengjør jevnlig under materen og fjern frøskall og matavfall som tiltrekker gnagere. Talgkuler i metalltrommel er vanskeligere for rotter å nå enn åpne brett.

Start vinterfuglmatning i oktober–november når nettene blir kalde og insekter og frø i naturen begynner å bli knappe. Fortsett matingen til mars–april når naturlig føde igjen er tilgjengelig. Start du matingen, bør du holde det gående gjennom hele vinteren – fugler innretter rutene sine etter pålitelige matkilder og er sårbare hvis maten plutselig forsvinner i kuldeperioder.

Du kan mate fugler om sommeren, men begrens mengden. Fugleforeldre henter naturlig føde – insekter, larver og mark – til ungene, og det er gunstig at de fortsetter med det. For mye letttilgjengelig mat kan redusere insektjakten. Det du derimot kan bidra med hele sommeren er ferskvann: en grunn fuglebad med rent vann fornyes daglig er det beste du gjør for fuglene i varme perioder.

Sett ut grunne skåler med ferskvann på flere steder i hagen – for fugler, ekorn og pinnsvin. Bytt vannet daglig for å hindre bakterievekst og hindre at mygg legger egg. Skålene bør ikke være dypere enn 3–4 cm for å unngå drukning. Plasser vannsteder i skyggen slik at vannet holder seg friskere lenger. En stein i midten av skålen gir insekter og fuglefisker feste.

De fleste fugler i Norge bygger reir fra mars til juli. Unngå å klippe busker, hekker og tette trær i denne perioden. Du kan hjelpe ved å legge ut naturlig redemateriale: mose, tørket gress, dyrehår og korte trådbiter. Legg dette i en åpen netting eller på en stein der fuglene lett finner det. Unngå farget garn eller nylonfibre som kan skade fugleunger.

Ja, fuglemat kan bli harsk, muggen eller bakteriesmittet. Frøblandinger og nøtter harskner raskere i varmt og fuktig vær. Talgkuler kan smelte og bli rancid i sommersol. Oppbevar fuglemat tørt, kjølig og i tett beholder – helst i en metallboks eller lufttett plastbeholder. Kast mat som lukter surt, ser muggen ut eller har endret farge. Det er bedre å kaste litt mat enn å gjøre fugler syke.

Rengjør fuglematere jevnlig – minst annenhver uke. Unngå å overfylle materen slik at mye mat samler seg fuktig og mugner i bunnen. Bruk gjerne flere mindre matere spredt i hagen fremfor én stor, da det reduserer antall fugler som samles på ett sted og dermed risikoen for smitte. Flytt matere regelmessig og bytt posisjon dersom du ser syke eller sløve fugler i nærheten.

Mating av ville hagdyr er trygt når du følger enkle hygieneregler. Vask hendene grundig etter at du har håndtert fuglemater, fuglemat og dyrescool. Unngå direkte kontakt med dyrene og ta på dem aldri med bare hender. Bruk hagehansker dersom du renser matere med mye fugleavføring. Barn bør alltid vaske hender etter lek i nærheten av matere.

Ikke ta på syke fugler med bare hender. Bruk hagehansker eller en klut om du må flytte fuglen til et trygt sted. Kontakt en lokalt veterinær, et dyresykehus eller Mattilsynet for råd om videre håndtering. Ser du flere syke fugler ved materen på kort tid, rengjør alle matere grundig og stopp matingen midlertidig i 1–2 uker for å spre fuglene og redusere smitterisikoen.